ASK FOR ANSWERS

• Igjen har jeg funnet et eksempel på hvorfor jeg må skaffe Photoshop, eller et annet godt redigeringsprogram. Se den store forskjellen på dette bildet! Fra kjempekjedelig til kult. Wow!  

• Alle forfatterspirer og bloggere bør finne sine svakhetene innen rettskriving og tegnsetting. Carina har begynt med en innleggserie som heter "Ukens skriveregel." Ta en titt på de hun har skrevet hittil: punktum og orddeling.

• Flere av dere har sikkert fått med dere at jeg er storfan av Vogue. Jeg ble overlykkelig da jeg fant ut at det har blitt laget en film; The September Issue, hvor vi får ta del i arbeidet bak Vogue's Septembernummeret (naturlig nok.) "The September Issue..." Ah, klinger det like bra i hodet ditt som i mitt? Ta en titt på traileren her.
  

• Bilder av noen av klærne fra Diors vårkolleksjon. Spennende!
  
  

• Neste lørdag fyller jeg 19, og i den anledning prøver jeg å finne ut hvilke bøker jeg skal ønske meg. The Times liste over tiårets hundre beste bøker kom godt med, og jeg fant mye spennende. 

• Litt mer om bøker, dere. Film også, faktisk. På førsteplass på The Times-listen, tronet fantastiske The Road av Cormac McCarthy. Ingen overraskelse! Vil tipse dere om at filmatiseringen vises på kino fra 19. februar. Se traileren her. Vi følger en far og en sønn i en post-apokalypisk verden. De kjemper om å overleve i et grått, kaldt og ødelagt landskap. Håpet er å finne andre gode mennesker ; matmangelen og desperasjonen har gjort at flere faktisk jakter på andre mennesker..for å spise dem.
  

• Gjesteblogging er en vinn-vinn situasjon! Ved å poste hos andre, skaffer du trafikk til egen blogg, og den som poster innlegget ditt, slipper arbeid. Jeg har mailet flinke bloggere og spurt pent om de vil gjesteblogge; og inkludert noen idèer og rettningslinjer ang. hva jeg er ute etter . Jeg har fått "ja" fra begge, og gleder meg til å se resultatet. I dag ble et av mine innlegg postet på Glabladet, noe som forhåpentligvis vil gi meg noen nye lesere. Hurra! Problogger har listet opp sine innlegg om gjesteblogging. Veldig lærerikt!
  

Q: Det er fortsatt noen dager til 13. februar, så det er ikke for sent å levere bokønsker!
Kan du anbefale noen romaner?

Og du? Ikke nevn Twilight 'a...

---

Trykk på bildet for å komme til kilden.

Jeg har lurt veldig på følgende: Hvor mange lesere har Ask for Answers, egentlig?
Selvfølgelig sier jo Bloggurat, Blogglisten og Google analytics litt: -men det er så upersonlig! Det er jo bare tall! Dessuten vet jeg ikke hvor mange som bare er innom èn gang og aldri kommer tilbake.

Så jeg ber deg; du som følger bloggen min på Blogglovin, med RSS, har lagret bloggen i bokmerker, husker adressen osv.
Kan dere legge igjen et " <3 " i kommentarfeltet? Takk!

Jeg har lenge hatt Steven King's "On writing" i bokhyllen, men har ikke gått løs på den før nå. Boken er delt opp i to deler, hvor den første er en slags selvbiografi, vi får ta del i oppveksten hans, får høre morsomme historier osv. Den andre halvdelen handler om skriving, rett og slett. Dette er ikke en bokanmeldelse, så jeg gidder ikke skrive så mye om selve boken, det får vi ta en annen gang, hvis ikke bli dette en farlig lang post, som ingen gidder å lese. Jeg har ca 2/3 igjen av On writing-delen, så det blir sikkert flere "Bli en god skribent-Stephen King style" etterhvert. Enjoy!



"Every book you pick up has it's own lesson or lessons, and quite often the bad books have more to teach than the good ones." Dette er veldig sant! Når jeg leser en god bok, blir jeg så dratt inn i den at jeg ofte ikke tenker. Det er bare boken som eksisterer for meg i disse øyeblikkene, og jeg befinner meg i en transelignene tilstand.
En mindre god bok derimot (jeg skriver mindre god, fordi jeg aldri hadde orket å lese en dårlig en) får meg til å tenke. Da er jeg to ting; Ulrikke som leser og Ulrikke som tenker. Jeg legger merke til feil, noe som gir meg tanken "det der skal jeg i hvert fall IKKE gjøre" og "Jeg skriver mye bedre! Kan han/hun utgi bok, kan jammen jeg òg!"


"Reading is the creative center of a writer's life" Yes, helt sant. Det meste av min inspirasjon kommer fra å lese. Det er ALLTID noe å lære.

"If I had a nickel for every person who ever told me he/she wanted to become a writer but "didn't have the time to read," I could buy myself a pretty good steak dinner.....If you dont have time to read, you don't have the time (or tools) to write." Så enkelt er det.

Så når skal du lese? Jeg regner med at folk flest forbinder lesing med leggetid. King leser så ofte han kan. I bilen hører han på lydbøker og i treningstudio har han boklesning på øret. Han nevner også å bruke tid på lesing i steden for TV, og et lys går opp for meg. De siste dagene har jeg nemlig ligget henslengt på sofaen foran den fordømte kassa, med hjernen på pause. Jeg bare ligger der og ser. Og hva får jeg ut av dette? Ingenting. Jeg har lenge vært av oppfatningen av å se for mye på TV er fordummende. Det er jo bortkastet tid! Denne tiden kunne jeg brukt på å lese, skrive, eller noe annet fornuftig. For hva får jeg ut av timesvis med Gilmore girls, repriser av Gossip girl og Ugly betty, One three hill (som jeg ikke kan fordra,) Smallville (som jeg heller ikke kan fordra,) Will og Grace, Fiends,That 70's show, og så videre.. Og når jeg i ettertid tenker på dette, klinger "It's time for you to question how serious you really are about becoming a writer," i hodet mitt.

"If god gives you something you can do, why in gods name wouldn't you do it?"
Selv tror jeg ikke på Gud, men du kan kalle det du får "gavene dine fra" for hva du vil. Tror du de kommer fra Gud, så greit for meg.
Jeg kaller det "en blanding av faktorene arv og miljø." Det vår kjære King skal frem til er at vi alle er flinke til noe. Føler du at du ikke får til skrivingen? Det er greit, da er du flink til noe annet. King skriver i boken at man ikke kan gjøre en dårlig skribent til en god en, og at du ikke kan gjøre en god skribent til en fantastisk skribent. Jeg vet ikke om jeg er helt enig, jeg er jo fan av tanken "alt er mulig," men jeg ser poenget hans.

Sommeren jeg var fjorten fikk jeg en elektrisk gitar.Jeg skulle bli en god gitarist. Absolutt. Kjempegod. Ble jeg det? Nei, aldri. Samme hvor mye jeg øvde. Jeg kunne aldri blitt en god gitarist, samme hvor mye jeg hadde lyst, samme hvor mye jeg prøvde. Hvorfor? Jeg hadde vel rett og slett ikke gaven. Det er mulig du kan bli god uten, men da må du nok øve til fingrene blør. Du skjønner hva jeg mener. Vet du hva jeg gjorde? Jeg gav opp. Rett og slett. Og det er helt greit! Det var ikke det min greie. Hva så? Da fikk jeg finne noe annet. Kanskje et annet instrument? Mye mulig, men jeg har lagt musikken på hylla. Ikke fordi jeg ikke fikk til å spille gitar, men fordi det ikke interesserer meg på samme måte lenger.

Jeg vet godt hva jeg er flink til. Vet du? Dyrk de egenskapene, de du virkelig er god på. Og om du ikke vet; det er jammen på tide å finne det ut!

Videre forklarer King at i periodene han holder på med en bok, skriver han hver dag. Hver dag. Tilogmed på julaften og hans egen bursdag. Han mener at om man tar pauser, selv et par dager, begynner karakterene å blekne i hodet hans; de begynner å virke som karakterer i steden for ekte mennesker. Også mister han oversikten over hva idèen til historien egentlig handler om, og verst av alt føles det ikke gøy å skrive mer, det føles som en jobb.
Jeg mener at krampaktige karakterer er noe av det verste som finnes i bøker, jeg vil karakterene skal virke levende, de skal virke så ekte at jeg tror de er virkelige. Så ikke ta for lange pauser!

I periodene King skriver, produserer han 10 sider om dagen; ca 2000 ord. Det er rundt 18 000 ord på 3 måneder. Noen dager kommer disse sidene lett, andre dager må han sitte og skrive til middagstider. Det spiller ingen rolle for ham hvor lenge han må sitte, han SKAL skrive de ti sidene. Her snakker vi skikkelig selvdisiplin, folkens. Jeg skulle prist meg lykkelig om jeg hadde hatt litt! Han gir seg ikke selv om det blir kjedelig, eller om han blir drittlei. Han tvinger seg selv til å fortsette; kun under veldig spesielle omstendigheter gir han seg lov til å avslutte selv om han ikke har nådd dagens mål. Stephen King gjør i likhet med de fleste andre skribenter sitt arbeid nærmest med en gang han har stått opp.

Dette har jeg prøvd en periode, og det fungerer utrolig bra. Etter en god natts søvn, påkledning og frokost føler jeg meg skarp og opplagt og klar til å sette meg ned og "jobbe," som jeg kaller det. Alle ler av meg når jeg avlyser avtaler, fordi jeg må jobbe. "Pfft! Du har ikke jobb Ulrikke." Jo, det mener jeg jeg har. Riktignok får jeg ikke betalt for det, men alt til sin tid! For dere som går på skole, eller har en "ordentlig" jobb, blir det jo vanskelig å få til det samme, men dere får finne deres egen rutine.

Hvor skal jeg skrive?
King anbefaler å holde seg til et fast sted, et sted du etterhvert vil forbinde med skriving. Også må du lukke døren. Han mener at dette forteller både deg selv og omverdenen at du er seriøs. Så bør du sette deg et mål. Gjerne et lavt et i begynnelsen, så du ikke mister motivasjonen. King foreslår 1000 ord om dagen, noe som vil tilsvare 5 sider. Jeg vil anbefale 2-3. 5 sider er greit de dagene du har tid og inspirasjon, men å skrive 5 sider på en hverdag hvor du kanskje har skole OG jobb blir for tøft. Det er bedere å sette lave mål som du faktisk kan klare enn å sette høye mål, og bli skuffet hver gang du ikke får det til. Det viktigste er å skaffe seg en rutine, så bestem hvilke dager du skal skrive (de bør være sammenhengende så du ikke møter det problemet vi nevnte tidligere, at karakterene blekner osv,) hvor mye du skal skrive og når. Kanskje x- antall sider som mål blir feil for deg, kanskje det holder med å sette av en tid hvor du skal skrive uavbrutt?

Ulrikke.

1. Lommebok
2. Lommespeil med leopardmønster fra min Rockabilly-stilperiode.
3. Rød penn. Jeg må skrive med rød penn.
4. Lappeblokk, i tilfellet jeg må skrive ned noe og kanskje gi det til noen. Den røde notatboken er hellig, og jeg ville aldri revet ut biter av sidene. Aldri.
5. Hverdags-øyeskyggepaletten min fra MAC.
6. Fuktighetskrem, som jeg må ha med meg overalt på vinteren.
7. Papirlommetørkler fordi jeg griner så mye.
8. AntiBac.
9. Eyeliner
10. Pinsett.
11. Elizabeth Arden parfyme.
12. Lypsyl
13. Mac lipglass i fargene Nymphette (min nye favoritt) og Lychee Luxe, min gamle favoritt, som er så godt brukt at logoen har blitt borte.
14. Mac leppestift i fargen Chatterbox.
     
    
    
    
15. Blå hårsløyfe fra H&M. Jeg har vært gal etter sløyfer siden 14-års alderen.
16. Hello Kitty pilleboks
17. Min kjære, røde Moleskine notatbok. En absolutt nødvendighet.
    

Memo til meg selv: Kjøp en ny veske og dagsplanlegger; det trengs!

Hva har du i veska? Skriv gjerne et innlegg på din egen blogg!

Det er kaldt i Oslo. Jeg har på meg verdens fineste kåpe fra Modström, altfor tynn strømpebukse og sko jeg såvidt klarer å gå i. Himmelen er grå og trist; hadde det ikke vært for at det var desember ville jeg antatt det begynte å regne. Kalde dråper som ville slått som pisker mot den bleke huden min. Men, isteden snør det. Snøen er litt snillere en regnet, og  vakker. Veldig vakker. Huden min er rødsprukken og iskald, vantene glemte jeg hjemme. Jeg stikker hendene i lommene uten at det hjelper noe spesielt. Trikkene er sene. Jeg er ikke engang sikker på at jeg står på riktig side av veien. Storbyen er vanskelig å forstå, men jeg liker den likevel. Gode, gamle Oslo. Jeg venter og venter. En ung dame stiller seg ved siden av meg. Ordet -Unnskyld? kommer ut av munnen min med en sukkersøt stemme. Jeg høres alltid beskjeden og søt ut når jeg snakker med mennesker jeg ikke kjenner. Hun tar ut øreproppene og smiler vennlig til meg. -Jeg skal til Solli plass, kan jeg ta 13-trikken, da? Hun sier ja og forklarer at jeg også kan ta 14-trikken, som kommer om to minutter.

To minutter går. 4 minutter går. 6 minutter går. Så kommer den, lang og blå. En smule stresset går jeg på. Jeg har ikke billett. Det er langt å gå, det er kaldt å gå og jeg vet ikke helt hvor jeg skal. Trikken er full, folk hoster og snakker i telefonene sine. Trikken kjører nedover gatene, det begynner å bli mørkt og byen lyser i mørket. Hjertet mitt begynner å banke fortere enn vanlig; "du har ikke billett, du har ikke billett" går på repeat i hodet mitt. Jeg ber stemmen være stille, tenker på loven om tiltrekning og praktiserer mantraet "for meg er det gratis å kjøre trikk," helt til jeg tror på det. Likevel blir jeg engstelig hver gang trikken stopper, livredd for at det blir kontroll. Jeg er vel vitende om at om jeg blir tatt uten billett, vil denne trikketuren koste nærmere tusen kroner. Tusen kroner jeg ikke har. Null på konto, sperrede kredittkort og foreldrene mine har sett seg lei på å måtte ordne opp etter meg.

Det er et sjansespill. Av en eller annen grunn gir trikkesniking meg følelsen av å være litt småvill.
Helt til den dagen jeg er uheldig og møter en skummel kontrollør, vil jeg være trikkesniker.

Først litt om dette flyttemaset. Ipublish er ikke aktuelt likevel, fordi det i likhet med blogg.no er reklame på sidene som det ikke er lov til å fjerne. Ser ut til at det blir Wordpress.org på meg! Det blir veldig spennende med endringer og få fikset et design som virkelig kommer til å løfte bloggen.
Blogg.no er et flott sted å begynne å blogge på, men jeg har snart blogget i et og et halvt år og føler meg veldig klar for å oppgradere bloggen.

Kjempesøte Airam fra Lost in a spotless mind (sjekk ut bloggen hennes! Den er så velgjort, flott og skrevet av en kjempehyggelig og språkdyktig jente,) skrev en lang, flott kommentar i mitt forrige innlegg med masse gode ord om Wordpress og forslaget om å tegne mitt eget drømmedesign. Det var en utrolig god idè! Så nå har jeg tegnet så godt jeg kan, og gleder meg til å kontakte en som er dyktig på grafisk design i nærmeste fremtid.

1. 94% av leserene er jenter. Overhodet ingen overraskelse, da det absolutt er jenter som er målgruppen min.
2. Det hadde vært interessant å finne ut den nøyaktige gjennomsnittsalderen, men jeg satt opp spørsmålet i aldersgrupper. Flertallet av dere er mellom 20-25.
3. 51% følger AFA via blogglovin, 10 % via RSS, 3% via google reader, og de resterende følger ikke, men er ofte innom likevel.
4. Flertallet av dere har bare lest bloggen i noen måneder.
5. Kun 3% kjenner meg personlig. Denne siden er ikke interessant for mine venner, med andre ord. Haha.
   
6. Dere synes bloggen oppdateres ofte nok, men at jeg godt kunne oppdatert oftere.
7. 83% av dere blogger selv.
8. Angående kvaliteten på bloggpostene er dere splittet mellom å synes at de er bra og kjempebra. 1 person svarte at de var "fair" og da ble jeg skikkelig sur! Du bør være glad jeg ikke vet hvem du er og hvor du bor...
   
9. Dere liker variasjonen av emner, og spesielt godt liker dere de faste innslagene Links to Love, Happiness is a warm gun og Fotograf i fokus.
10. Dere synes i hovedsak forbedringspotensialet ligger i designet, men dere synes også jeg kunne poste oftere og at bloggen virker litt anonym; dere vil jeg skal være mer personlig.
11. Hvor ofte dere er innom er veldig variert, men flertallet er innom når bloggen oppdateres. Dette er fordelen med å følge blogger; at du slipper å titte innom for så å oppdage at det ikke er postet noe nytt.
    
12. Jeg spurte dere om dere kunne beskrive AFA med tre ord, og det var med stor glede jeg så at dere oppfatter bloggen på den måten jeg ønsker dere skal oppfatte den. Ord som gikk igjen var; positiv, lærerik, inspirerende og interessant. Hurra!
    

Har du fremdeles ikke svart på leserundersøkelsen? Du kan gjøre det her.
Takk for alle gode ord!

Hei dere!

Først må jeg si tusen takk til dere som tok leserundersøkelsen! Takk for at dere tok dere tid til å svare, det fikk jeg mye ut av.
Vi kan komme tilbake til resultatene litt senere. En ting de fleste er enige om, er i hvert fall at designet absolutt bør forbedres.
Jeg er så enig! Dessverre er det grenser for hvor bra et design kan bli her på blogg.no
Dere aner ikke hvor mange timer jeg har brukt på å prøve å forbedre designet, men har endt hylgrinende på gulvet HVER gang...ok, tar kanskje litt i nå.

Et av bloggforsettene mine var å flytte bloggen over til en annen plattform, noe jeg nå jobber med. Jeg er så lei av designet jeg har her inne, det er så grått, trist og ser uprofesjonelt ut. Jeg hadde tenkt å flytte til Wordpress, men siden jeg må ha eget domene for å kunne laste opp themes som ikke er lagret i WP-databasen, har jeg lagt dette på hylla. Vet dere hvor mye www.askforanswers.com ville kostet? Den nette sum av 15 387kr.. bare lommerusk med andre ord.

askforanswers.net? Opptatt
askforanswers.org? Opptatt
og askforanswers.no kan man visst ikke ha som privatperson.

---

Update: flyttingen blir utsatt en stund, da blogg.no er et flott sted å bygge et navn på.

Jeg er nærmest "plaget" av skrivekløe. Kronisk skrivekløe. Derfor blir jeg nesten fra meg de få dagene jeg oppdager at den ikke er der.

Jeg setter meg ned foran datamaskinen og stirrer på en kritthvit skjerm, prøver å forme noen setninger, men får det ikke til. Jeg er rett og slett ikke motivert til å skrive noe som helst. Dette er ikke det jeg vil kalle skrivesperre. Skrivesperre er når du vil skrive, men ikke får det til.  Kanskje er du helt tom i hodet, har ingen anelse om hva du skal skrive eller er melket for alt som heter inspirasjon?

Som blogger, da spesielt om du skriver en blogg med endel følgere, er det lett å føle at du MÅ skrive noe.
Du føler at om du blir borte, forsvinner leserene også. Dette er noe jeg føler på ganske ofte. Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg ser på bloggstatistikken at ganske mange har vært innom, uten at de har fått lese noe nytt. Jeg har lest ekstremt mye om fenomenet blogging, og noe som går igjen er at man bør oppdatere så ofte som mulig.
Men er det ikke mer viktig med kvalitet fremfor kvantitet?

• Gi deg selv lov til å ta en pause. Kanskje du er sliten? Trøtt? Eller har du mye å tenke på? Ta en pause fra skrivingen. Følelsen av å ikke få til noe, er vond. Gjør noe helt annet; sett deg ned og se en film, gå ut, dra til en venn, rydd eller bak. Det viktigste er å få tankene over på noe helt annet enn skrivingen.

• Jeg bærer alltid med meg en rød Moleskine-notatbok. Her skriver jeg ned idèer om ting jeg vil skrive om, tar vare på gode sitater og visdomsord osv. På dårlige dager tar jeg frem denne og ser om det er noe der som kan hjelpe meg, eller gi meg inspirasjon. Om ikke dette hjelper, prøver jeg å tenke frem nye idèer. Når jeg har skrivesperre er det ofte ikke mangel på idèer som er problemet, men å sette sammen teksten.

• Har du en idè om hva du skal skrive, del opp teksten. Skriv stikkord om hva som er viktig å ha med, og hva du kan ta med. Så jobber du med disse steg for steg. Konsentrer deg om en ting om gangen. Si til deg selv at du SKAL skrive deg ferdig om et av disse emnene, før du kan gjøre noe annet. Ikke skriv for så å fjerne det. Bare skriv. Målet er å få noe ned på arket. Om du hele tiden ikke synes det er bra nok og fjerner det, blir du aldri ferdig. Husk: rette og forbedre kan du gjøre senere. Kanskje om noen dager, når du har gjort andre ting, er opplagt og kan se på det du har skrevet med nye øyne.

• Les innleggene Finn Inspirasjon, Bli en god skribent og Bli en god skribent #2. Kanskje disse kan hjelpe deg?

• Hva er det du pleier å skrive? Dikt? Sanger? Noveller? Bloggposter? Prøv å skrive noe i en annen sjanger.

• Pleier du å sitte et bestemt sted når du skriver? Flytt deg. Legg deg ned på gulvet med penn og papir, sett deg i parken, ta med deg laptopen til yndlingscafèen din og bestill noe godt å drikke. Samme hva det måtte være, bryt mønsteret ditt, en liten forandring kan gjøre underverker.

• Det er lov med litt selvmedlidenhet. Legg deg på sofaen og se på TV, spis masse is eller sjokolade. Du har skrivesperre! Stakkars! 

• Tøm hodet ditt. Skriv ned det du tenker på. Er du sint på noen? Hvorfor? Er det noe du går rundt og tenker at du må huske på? Dette kan være forstyrrende elementer, selv om du kanskje ikke engang var klar over at du brukte krefter på disse tankene.

• Sett av bestemte tider hvor du skal skrive en minimum mengde. Sett deg et bestemt mål, f.eks at du skal skrive en halv side. At det ikke kommer noe med èn gang, gjør ingenting. Å sette en tidsfrist er også en god idè. Kanskje jobber du best under press?

• Jobb med flere prosjekter samtidig, så du kan bytte på om du står fast. Mens du skriver på èn ting, kan du komme over idèer som passer bedre til et av de andre prosjektene dine.

Håper denne posten var til hjelp for noen. Lykke til med skrivingen!

---

Trykk på bildet for å komme til kilden.

I nyttårsforsett-innlegget mitt, nevnte jeg at jeg ville finne på flere faste blogginnslag, i tillegg til de jeg allerede har. Så! Velkommen til Happiness is a warm gun; en innleggsserie hvor jeg kommer med tips og forslag til herlige, deilige, morsomme og flotte ting du kan gjøre. Det handler om lykke. Å være glad, ha det bra and all that jazz. Håper du vil like det!

• Lag en stor kopp kakao, hell i kanel og sjokoladesaus eller sjokoladebiter, og avslutt med masse krem.

• Lakk neglene i yndlingsfargen din.

• Lag en inspirasjonsbok! Kjøp en stor bok med blanke ark og stiv perm, de har noen flotte på Norli i A4-størrelse og de er ikke så dyre heller. Klipp ut bilder fra blader, print ut fra nettet, skriv notater med snirklete skrift, og pynt gjerne med glitter og klistremerker.
  

• Lag en lang ønskeliste på Amazon.com! Kjempegøy! Jeg har laget en laang liste med bøker jeg ønsker meg. Hver gang jeg hører om en bok jeg tror hadde vært noe for meg, lagrer jeg den på ønskelisten på Amazon, så jeg ikke glemmer den.

• Gå på skattejakt etter nye blogger på bloglovin'.

• Rydd opp i vesken din, lommeboken og skrivepulten. Kast gamle bussbilletter, sjokoladepapir, kvitteringer og annet rot du ikke har bruk for. Det er et nytt år! På tide å rydde opp i sakene!

• Skriv lister! Ting du ønsker deg, hva du har lyst til å oppnå i livet (små og store ting,) steder du har lyst til å reise til, takknemlighetsliste og hva som gjør deg glad, for eksempel.
  

• Lag en liste på Spotify, iTunes eller-hva-det-måtte-være-du-bruker med sanger som gjør deg lykkelig og glad. Her er noen sanger som gir meg disse følelsene:
  

• Begynn å planlegge morgendagens aktiviteter før du legger deg, og hold deg til dem. Skriv en liste på en gul lapp, og fest den et sted du ser den. Skriv ned alt du må huske, hva du må få gjort og hva du vil få gjort. Nylig har jeg begynt å gjøre nettopp dette. Det er deilig å føle seg litt strukturert (jeg er nemlig et rotehue av dimensjoner) og slippe å konstant gå rundt å tenke "det MÅ jeg huske!" Det er slitsomt. Nemlig.

• Skriv et brev til èn eller flere venner. Det er alltid koselig å finne annet enn reklame og regninger i posten, og i vår digitale hverdag forventer man ikke å få brev i posten lenger. Men, det er jo så koselig! Så, gjør noen glade! Sett deg ned og skriv et brev til noen du er glad i.

Q: Hvilke sanger gjør deg glad?

Jeg oppfordrer også alle til å skrive et blogginnlegg hvor dere lister opp hva som gjør dere glade, og hvorfor.
Legg igjen link i kommentarfeltet!

Jeg var et engstelig barn. Spesielt fryktet jeg døden. Jeg kunne ligge våken om nettene, livredd for å miste foreldrene mine, katten min eller andre jeg var glad i. Dette snudde det året jeg ble tolv. Jeg lånte boken "Mitt liv med åndene" skrevet av det mediet Marion Dampier Jeans. Etter å ha lest denne boken fikk jeg et nytt syn på både livet og døden. Den forandret hva jeg trodde på, fikk meg til å innse at døden er en naturlig del av livet og jeg lå ikke lengre våken om nettene.

Jeg ble så fascinert av dette med ånder og flere liv at jeg i sjetteklasse skrev jeg en skoleoppgave om spiritisme. I dag er jo dette ordet på alles lepper, mye grunnet tv-programmer som Medium, Ghost Whisperer, Den sjette sans, Åndenes Makt, Lisa Williams, osv. Det gikk ingen slike programmer på TV da jeg var barn. Dette er noe som har kommet de siste årene, og det blir stadig mer populært, noe jeg synes er flott! Det viser at vi åpner oss for det "alternative."

Jeg vil også gjøre en ting klart for dere. Spiritisme er ikke en lek. Jeg merker jeg blir litt småprovosert når folk sier "vi lekte spiritisme," eller "vi prøvde spiritisme," fordi de har slukket lyset, tegnet bokstaver på et ark og lagt fingrene på et glass. Det blir som å si at du har prøvd kristendom fordi du har vært i en gudstjeneste. Hvorfor jeg lar meg provosere av slike ting, er nok fordi jeg er opptatt av at rett skal være rett, definisjoner og misoppfatninger av begreper.


Dette innlegget handler ikke om spiritisme generelt, men om mine opplevelser, så la meg komme til saken.

Jeg har opplevd diverse ting, og følt mye på kroppen. Det som virkelig gav meg bekreftelse, var da det skjedde fysiske ting rundt meg. Jeg prøvde alltid å finne logiske forklaringer på det jeg opplevde, men jeg fant ingen.

---

Da jeg begynte på videregående et stykke hjemmenfra, valgte jeg å flytte.
Jeg leide et stort rom i et kollektiv, i den øverste etasjen av en gammel bygård.
Der ble jeg boende i et halvt år, sammen med tre andre ungdommer; Oda, Lars og Marthe.

Den første hendelsen husker jeg godt, men skjønte ikke hva det skyldtes før i ettertid. Jeg skulle ut på kjøkkenet for å lage frokost. Marthe og hennes venninne hadde kommet tidlig hjem fra skolen, så vi småpratet litt mens jeg lagde mat. Plutselig utbrøt Marthe -Se, bordet rister!
Marthe dyttet stolen hun satt på bakover og la hendene på fanget sitt - for å vise at det ikke var hun som gjorde det. Venninnen hennes og jeg stod ved kjøkkenbenken. Vi var forundret alle sammen, skjønte ikke hva som kunne forårsake ristingen.

Tiden jeg bodde der var det èn annen ting jeg ikke opplevde alene. En morgen banket det på døren min.
"Ja? " sa jeg og gikk bort for å åpne.
 Marthe stod utenfor. "Å, jeg trodde du var på badet. "
Jeg så forundret på henne. "Jeg trodde det var du som var der."
"Nei, jeg har ikke vært der enda. Oda har dratt på skolen og Lars sover, jeg har sjekket." Sa hun.
Vi vekket Lars, så banket vi på baderomsdøren alle sammen. Vi tenkte at noen kanskje hadde gått inn i leiligheten. Lars fant frem en skrutrekker. "Nå låser vi opp!" Sa han og begynte å dirke opp låsen. Vi hørte lyden av at nøkkelen falt ned på gulvet på innsiden, og han åpnet. Ingen var der inne. Døren var låst fra innsiden, men ingen var der inne! Baderomsdøren var en dør som var veldig vanskelig å lukke, og for å låse den måtte man virkelig bruke krefter. Det var da jeg skjønte at det foregikk noe mystisk i leiligheten.

Jeg opplevde også dette:

En kveld ble jeg holdt hardt fast av noen, presset ned i sengen. Jeg var ikke helt våken, men kjempet mot dette som holdt meg fast. Jeg syntes det var utrolig ekkelt og forsatte å kjempe mens følelsen av å bli holdt fast plutselig stoppet. Jeg åpnet øynene og oppdaget at det ikke var noen der. (Dette kan ha vært en søvnparalyse, som sagt lette jeg alltid etter logiske forklaringer, men jeg har aldri opplevd noe slikt før.)

Plutselig en ettermiddag ble rommet fylt av en voldsomt sterk parfymelukt, en duft jeg er sikker på kun en gammel dame ville valgt. Så sterk at man nesten skulle tro noen hadde knust en hel flaske på rommet mitt.
Jeg fikk nesten ikke puste og gikk ut i stuen. Ute i stuen luktet det ikke parfyme og ikke i de andre rommene heller. Da jeg gikk inn på rommet mitt igjen var lukten borte.

Jeg fortalte ikke om opplevelsene mine til de andre, jeg hadde egentlig ikke mye kontakt med dem. Jeg var ikke redd, syntes det bare var spennende. Likevel må jeg innrømme at hjertet banket ekstra hardt noen ganger, som da døren til kottet på rommet mitt plutselig åpnet seg på nattestid.

Dørklinken til det lille kottet innerst i rommet ble dratt hardt ned og døren knirket. Livredd skrudde jeg på lyset. Døren var halvåpen. "Hallo? Er det noen der?" Sa jeg, mens jeg skjelvende gikk mot døren. Kottet var tomt. Jeg satt meg i sengen igjen. "Hva er det du vil? Vis deg!" sa jeg oppgitt.

Jeg vet ikke om det jeg opplevde var verket til en eller to, noen ganger følte jeg det var en mann, men denne parfymen jeg luktet var jo kvinneparfyme.
Uansett var det veldig spennende og jeg ble enda mer sikker på at det jeg har tror på, faktisk er sant.

Q: Har du opplevd noe lignende?
Tror du på slikt, eller er du en skeptiker?

Hurra! Julen er endelig over! Det er på grensen til befriende, da jeg ikke lenger har en unnskyldning for å styrte ned brus, putte i meg sjokolade og 7 slag julekaker. Den siste tiden har diverse ulumskheter dukket opp i ansiktet mitt, og jeg ser meg selv i speilet med stor skrekk. Fysj og fy! Èn kvise er en kvise for mye.


Nok om det. Det er i de første dagene av januar vi begynner å tenke på hva vi vil få ut av det nye året. Hva vi vil oppnå, hva vi skal slutte med og ja.. hvordan vi generelt kan gjøre livet bedre. En ting som står høyt på de flestes liste er å begynne å trene og komme i form, i det minste bli kvitt de ekstra julekiloene!

Jeg har lenge vært av oppfatningen av at nyttårsforsetter bare er tull. Det er et stykke fra tanke til handling, og jeg tror stort sett det kun blir med snakket. Vi får se hva det blir til for min del, men jeg vet godt at er det noe jeg vil jobbe med, trenger jeg ikke vente til nyttår med å starte.

Uansett: Jeg har faktisk noen forsetter i år. Det meste går egentlig på økonomi; gjenomtenkt pengebruk.

• Begynne å trene igjen og bli sunnere. Som skrevet tidigere, gikk jeg i fjor ned fra 60-52 kilo på et halvt år. Jeg har klart å holde vekten på 53, uten å være spesielt streng i ettertid, men NÅ er det på tide med trening. Det er viktig å sette seg små mål, som man kan klare å holde. Jeg er veldig lettrent, så jeg trenger ikke jobbe hardt for å oppnå resultater, men det er ikke alle som er så heldige. Ønsket er å bytte ut fettmasse med muskelmasse og definere kroppen. Noen ting jeg skal gjøre:

1. Kutte ut potetgull og annen usunn snacks. Jeg spiser vanligvis dette kun på lørdager, men nå skal det helt vekk. Redningen blir popcorn. Unner man seg ikke noe, er det veldig lett å sprekke.
   
2. Bake brød selv, og spise minst mulig kjøpebrød. Når du lager brødet selv, vet du akkurat hva det inneholder. Kjøpebrød inneholder ofte store mengder salt og sukker.
   
3. Spise mindre poteter, pasta og ris, og ha en større andel salat på middagstallerkenen i steden.
4. Gå minst tre turer i uken. Disse bør vare i en time. Optimalt bør jeg jo gå hver dag, men setter man mål det viser seg man ikke klarer, mister man fort motivasjonen.
5. Være ute hver dag! Frisk luft er godt for både kropp og sjel.
6. Legge meg til faste tider, og stå opp relativt tidlig.
7. Alltid ha med meg en pose med mandler. Er jeg veldig sulten, går jeg lett i fella og kjøper noe usunt. Mandler er mettende og inneholder viktige fettsyrer.
8. Spise mer frukt!
   

• Fornuftig pengebruk og sparing. Ms. Frugal skal få komme ut, og vi (jeg og meg selv) skal spare, "investere" i kloke kjøp, ikke kjøpe for å kjøpe og ikke skaffe mer sminke. Dere hadde fått hakeslepp om dere hadde sett sminkesamlingen min. Jeg tør ikke tenke på hvor mange tusenlapper som har gått med der.

1. Klær: Kjøpe kvalitetsplagg, som jeg kan ha lenge. Jeg vil heller bruke litt penger på ordentlige plagg, enn å kjøpe massevis av plagg på H&M. Kvalitet fremfor kvantitet. Jeg sier ikke at H&M-klær nødvendigvis er dårlige, men legger du endel penger i et plagg, vil du ta bedre vare på det, fordi det ikke "bare er å kjøpe nytt." Stoffene vil selfølgelig også være av en helt annen kvalitet, og du vil slippe syntetiske fibre i større grad.
   
2. Jeg må bli flinkere til å spare penger. Jeg har planer om å sette 40% av alt jeg tjener inn på sparekonto. Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, og det er godt å ha litt på bok når man skal ut i verden, studere og flytte for seg selv. Det hadde vært herlig å slippe å ta opp så mye studielån.
3. Min største svakhet når det gjelder pengebruk er sminke. I fjor brukte jeg nok rundt 7000 kroner på nettopp dette. Jeg har alt! Jeg føler jeg MÅ kjøpe. Men, nok er nok! Dette kan jeg ikke ta meg råd til mer, jeg får nøye meg med det jeg har.
4. Slutte å "kjøpe for å kjøpe." Hvordan unngå dette? Jo; planlegging. Før jeg drar til byen, skal jeg alltid tenke: Hva trenger jeg? Og deretter prøve å holde meg til dette. En annen ting jeg stadig gjør er å kjøpe plagg, som senere blir hengende i skapet med prislappene på. Jeg skal bare kjøpe klær jeg virkelig vil ha, og de skal sitte pent! Alltid. Når det er salg føler jeg også ofte at jeg "må kjøpe noe," fordi det er så billig. Men dette er stort sett ikke ting jeg ville ha kjøpt om de ikke var på salg, så det beste er å la være.

• Fotografering. Jeg har et særdeles godt kamera, og jeg vil kunne utnytte det til det fulle. Derfor må jeg sette meg mer inn i hvordan kameraet fungerer, hvordan jeg kan forbedre bildene mine, og lære mer om lyssetting.

• Skriving. Jobbe systematisk og regelmessig med skrivingen. Både for å tjene penger, og for å bli bedre.

• Utdanning og fremtid. Prøve å finne ut hva jeg vil med livet, og spesielt hva jeg vil gjøre videre nå.
  

Nyttårsforsetter for bloggen:

• Finne på flere faste blogginnslag, i tillegg til Links to love og Fotograf i fokus.
• Blogge regelmessig, og legge vekt på gode innlegg.
• Bli flinkere til å oppgi kildene til bildene jeg bruker. Fotografen skal selvfølgelig ha credit for arbeidet sitt! Om jeg hadde sett mine bilder på andres blogger, hadde jeg jo blitt skikkelig lei meg.
• Flytte til Wordpress
• Få hjelp til å ordne en skikkelig god layout som både er oversiktlig og stilig, uten å være prangende på noen måte.
  
• Få eget domene.

Q: Hva er dine nyttårsforsetter? Både for deg selv og for bloggen din, om du har en.

---

Bilder: Pepperkakemenn-http://www.raspberry.co.uk/  Frukthjerte- kilde er dessverre ukjent.